Kapittel 92

En salme, en sang til sabbatsdagen.

Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste, (92:2) Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
2 (92:3) å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
3 (92:4) til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
4 (92:5) For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
5 (92:6) Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
6 (92:7) En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
7 (92:8) Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
8 (92:9) Men du er høi til evig tid, Herre!
9 (92:10) For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
10 (92:11) Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
11 (92:12) Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
12 (92:13) Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
13 (92:14) De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
14 (92:15) Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne
15 (92:16) for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.